Monarksommerfuglen med det vitenskapelige navnet Danaus plexippus, er en stor, orange-og-svart sommerfugl som er vanlig i store deler av Nord-Amerika. Den er berømt for sin årlige ferd til og fra overvintringsstedene i Mexico og California, se National Geographic, vol. 150, no. 2, August 1976.Monarkens liv starter som et egg som legges av den voksne hunnen på et blad av den vanlige Rosesilkeurt planten, Asclepias syriaca. Egget har omtrent størrrelsen til et knappenålshode. Når det klekkes 3 - 12 dager senere, har den lille gul-, hvit-, og svartstripede mark-lignende larven åtte par korte ben som den kravler rundt på, og munndeler som er designet til å tygge blader, noe den gjør med glupsk appetitt. Men bare bladene til Rosesilkeurt planten. Den spiser ingen andre planter. Rosesilkeurt planten har en hvit, klebrig sevje, som er veldig giftig for andre dyr, men som ikke påvirker larven i det hele tatt, unntatt ved å gjøre kroppen dens veldig giftig for rovdyr som fugler, som kunne tenkes å spise larver til frokost. Og fuglene, som ikke er dumme, vet å la den få være i fred.
Etterhvert som larven spiser og spiser, vokser den. Snart blir den for stor for huden sin, så skinnet sprekker, og ut kravler larven med et nytt og større skinn med plass til å vokse. I ca. to uker er det dette larven gjør: spiser blader, vokser, kaster skinnet sitt, spiser mer blader, vokser mer og kaster skinnet sitt. Dette gjør den fem ganger.
Til slutt stopper den å spise, finner et beskyttet sted, henger opp ned, spinner et silkevedheng, og kaster skinnet sitt en gang til. Men denne ganger er det som kommer til syne fra det gamle skinnet ikke en større larve, men en kompakt pakke uten ben, uten øyne og uten synlige kroppsdeler, innkapslet i en puppe. Den er ikke flerfarget som larven, men er klart grønn med gyllent-gule flekker.
Ingen flere bevegelser kan sees, men inni er det masse bevegelse. Hjertet slår fremdeles, men resten av de indre organene ligner grønn gele, når hele massen former seg til en fullstendig annerledes skapning. Den grønne fargen mørkner og blir brun. For en uinformert observatør ser pakken død ut. Men gradvis endres fargen etterhvert som puppen blir klar, og orange og svarte områder kan sees; fargene til den voksne sommerfuglen.
Endelig, etter omtrent to uker, sprekker puppen, og en voksen sommerfugl kommer til syne. Den har seks lange ben, en munn som er et langt sammenrullet rør, proboscis, som brukes til å nå inn i blomster for å drikke nektar, og to par skrukkede vinger som utvider seg hurtig når væske fra kroppen pumpes ut i blodårene deres. Ettersom de utvides, vifter sommerfuglen dem sakte fram og tilbake med ny-anskaffede flygemuskler til de er tørre, slik at de fullt utstrakte vingene er stive og flyklare.
Snart flagrer sommerfuglen avgårde opp mot himmelen, og vil kanskje finnes i noens blomsterhage der den drikker nektar med sin utrullede snabel, eller flyvende i luften der den ser etter en make for å starte syklusen om igjen.
Ditt oppdrag som en tilhenger av utviklingslæren, hvis du påtar deg det, er å forklare HVORDAN forvandlingen over i det hele tatt KUNNE ha utviklet seg tilfeldig, ved en samling av genetiske feil, UTEN HENSIKT, UTEN at INTELLIGENS var involvert, kun styrt av at bare den sterkeste overlever, ved at noen primitive skapningeras uten vinger gradvis utviklet seg til flygende sommerfugler.
Hvilke stadier av prosessen over, såkalt fullstendig forvandling, kan du legge til side en stund ettersom de tilfeldighetene ikke har skjedd enda? Hvis bare ett ensym mangler, hvordan skjer forvandlingen fra egg-til-larve-til-puppe-til-voksen? Alt må være til stede og fungere til rett tid og i riktig rekkefølge, ellers dør skapningen. Enten virker alt, ellers virker ingenting.
Men ikke gi meg noen “for det” historie; jeg vil ha vitenskapelig mulige forklaringer som en genetiker ikke ville avfeie som latterlige. Og ikke kall det "Naturens mirakel", uten at du er villig til å anerkjenne intelligent, kreativt design i den guden du kaller Natur. ...Denne artikkelen vil IKKE ødelegge seg selv.
|
|