Svar for mine evolusjonistiske venner · Av Thomas F. Heinze
Svar for mine evolusjonistiske venner · Av Thomas F. Heinze
|
Dr. Luther Sunderland, en vitenskapsmann som er ekspert i konstruksjonsteknikk, var fascinert av skjelettet til en hakkespett som nylig hadde dødd i skogen. Skjelettet hadde blitt renset av insekter. Da han så nærmere på skjelettet så han noe veldig merkelig: Små fleksible bein var festet i hakkespettens høyre nesebor og strakte seg bak hodet og nakken fram til nebbet på den andre siden av hodet. Hva var disse merkelige beinene for noe? En god del dyrarter har bein som stiver av undersiden av tungen, og dette er den vesentlige hensikten til disse beinene (logisk nok kalt tungebeinene). Faktumet at hakkespettens tunge først går baklengs, rundt baksiden av skallen, er derimot ganske uvanlig!
|
som viser tungebeinene Det finns fem bein her, tynne og fleksible og med små knutepunkt. 1 Hva gjorde at disse festet seg i høyre nesebor, 2 sirklet seg rundt baksiden av skallen og nakken 3, og tilslutt kom fram i hullet mellom de to halvdelene av nebbet? 4 |
 |
Hakkespettens Tunge
Hakkespetten spiser med tungen. Tungen har små pigger og en klissete spiss slik at den kan plukke opp insekter som skjuler seg i små tunneler på innsiden av treet. Faktumet at tungen er sirklet rundt baksiden av skallen (og nakken) under hakkespettens løstsittende hud gir tungen såpass mye ekstra lengde at den kan skytes omtrent 15 cm inn i trestammen!
Noe eller noen ga hakkespetten en tunge av enestående konstruksjon. Den er lang, men i stedet for å dingle ut av nebbet og floke seg sammen med alle slags grener og løv når hakkespetten flyr, holdes den under den løstsittende huden bak nakken. Bak der deler de tynne beinene tungen opp i to deler som kommer sammen før de går inn i nebbet. Denne detaljen gir større treffsikkerhet når hakkespetten styrer tungen sin mot målet.
Evolusjon?
I følge evolusjonsteorien har hvert eneste steg oppover fra en enkel celle skjedd ved () gradvise, () små endringer som har oppstått pga mutasjoner. Disse har blitt sikret gjennom naturlig utvalg fordi endringene ved hvert steg()forbedrer vesenets evne til å overleve og evne til å skaffe avkom.
Evolusjonister antar at hakkespetten må ha evoluert fra andre fugler med vanlige tunger som kommer ut av nebbet. Imidlertidig er det umulig at hakkespettens tunge har evoluert fram i små steg etter nettopp denne teorien – evolusjonsteorien – fordi tungen hadde vært helt ubrukelig fram til den hadde kommet helt rundt. Bare det siste steget av hakkespettens tunge, der den kom tilbake i nebbet, hadde vært levedyktig.
For å forklare dette nærmere: en tunge som er rotfestet i neseboret og som peker bakover hadde vært en stor ulempe helt fram til punktet der tungen og beinene har grodd langt nok til å gå helt rundt nakken, tilbake inn i nebbet, og samtidig kunne strekke seg langt nok ut til å nå maten. Ettersom dette omfatter bein, ledd, blodkar, nerver og muskler, hadde dette innebært mange mutasjoner, antakeligvis spredd utover hundretusener, kanskje millioner av år.
Å legge til to ledd og et par centimeter ville ikke lagt noe som helst til levedyktigheten så lenge tungen pekte i feil retning. Hvis hakkespettens tunge ikke hadde vært konstruert, men blitt formet gjennom tilfeldige mutasjoner, kunne bare de mutasjoner som flytter tungen inn i høyre nesebor og bakover ha skjedd; videre mutasjoner etter dette ville føre til at hakkespetten sultet ihjel.
Sett at den første fuglen som hadde en tunge som pekte bakover, takket være et merkelig påfunn fra skjebnen, ikke hadde sultet i hjel. Hvordan skulle den da kunne konkurrere med fugler som hadde brukbare tunger? Og dersom fuglene ved hjelp av et under ikke hadde blitt eliminert, ville selve tungen – som hadde vært ubrukelig gjennom generasjoner – blitt eliminert.
Hakkespettens tunge gir dermed sterke beviser for at den er resultat av intelligent konstruksjon, og ikke av evolusjon.
Andre systemer
Hakkespettens nebb fungerer som en spesiallagd meisel som kan skjære rett inn i ved. Ved å slå på en meisel av stål kan folk skjære inn i trevirke akkurat som hakkespetten gjør, men hvis man lager mange hull må man spisse meiselen hyppig.
Uansett hvor skarp meiselen er, vet vi ikke hvilken retning vi må skjære i for å komme fram til akkurat de tunnelene som inneholder insekter, slik som hakkespetten gjør. Fram til hakkespetten hadde oppnådd den komplekse mekanismen for lokalisering av og hakking på de små tunnelene, hadde ikke dens spesielle tunge vært av noe verdi.
Hvis alle nevnte ting hadde vært på plass hos en vanlig fugl, hadde selve hakkingen drept fuglen; den kan sammenlignes med å ta hele sammenstøtet av en hammer som slår på en meisel på nesetippen flere tusen ganger. Hakkespetten derimot, har et sterkt nebb og støtdempere som beskytter hodet mot skade.
I tillegg, dersom man fortsetter å sammenligne hakkespetten med andre fugler: ”Halefjærene, spesielt det sentrale paret eller parene, er sterkere hos hakkespettene, og motstår slitasjen ved å avstive fuglens kropp når den hakker med nebbet. Tåspissene med tilhørende senesystem og beinmuskulaturen gjør det mulig for hakkespetten å klatre i trestammer og holde seg fast mens den hakker i treet”. (Encyclopedia Britannica CD 98, "Birds: Major Bird Orders: Piciformes," Form and Function).
Konklusjon
Hvis bare nesten av alle disse systemene hadde vært ferdig samtidig ville de fortsatt ikke ha bidratt noe som helst til å øke hakkespettens levedyktighet. Ifølge evolusjonsteorien ville hvert system som utviklet seg før de andre systemene (og som dermed ikke hadde hatt noe funksjon) vært eliminert. Vi ser dermed at bevismaterialet taler mot at de forskjellige, spesielle systemene har blitt utviklet gjennom tilfeldige mutasjoner. Dette tyder på at disse forskjellige systemene har blitt konstruert for å jobbe sammen og dessuten har blitt skapt samtidig.
Ettersom bevismaterialet tyder på at hakkespetten ikke kan ha utviklet seg gjennom tilfeldige mutasjoner, hvorfor skal da mutasjon betraktes som den universelle byggeherren av enhver bit av hvert levende vesen, som de fleste evolusjonister insisterer? Hvorfor ikke gi anerkjennelse til den som fortjener den? Det jeg mener er at vi skal akseptere bevismaterialet. At vi skal regne med at ting er blitt til gjennom mutasjoner kun hvis bevismaterialet leder fram til denne konklusjonen. De fleste genetiske sykdommer er eksempler på dette. Hvis det kan påvises at sukkersyke mest sannsynlig er forårsaket av en mutasjon, så la oss tro at det er mutasjoner som forårsaker sukkersyke.
Men hvorfor dra forhastede slutninger som at dersom de forårsaker genetiske sykdommer, så må de også ha formet bukspyttkjertelen, leveren, fisker, aper og oss? Vi argumenterer ikke på den samme måten når det gjelder andre ting. Hvis du ser noen som river ned et bygg med en krane som er utstyrt med en svær kule, antar du ikke at alle bygninger i verden har blitt bygd med kraner som er utstyrt med svære kuler.
Dr. Sunderland, eieren av hodeskallen på bildet, skriver: ”Hakkespettens skalle har vært mer effektiv i å overbevise vitenskapsmenn om utilstrekkeligheten av evolusjonsteorien enn hvilken som helst bok i mitt bibliotek. Andre fugler har også tungebein, men det virker åpenbart at det skulle et slags mirakel til for å få den festet i høyre nesebor. En fremstående evolusjonist som tilhører staben til en vel ansett vitenskapelig tidsskrift, betrodde seg etter å ha sett nærmere på skallen ’Det er visse anatomiske egenskaper som bare ikke kan forklares gjennom gradvise mutasjoner gjennom millioner av år. Mellom meg og deg: jeg trenger Gud til det av og til.’”
En annen vitenskapsmann sa, mens han undersøkte hakkespettens tungebein under et mikroskop: ”Det er veldig enkelt å se forskjellen mellom noe som er laget av mennesket og noe som er laget av Gud. Jo mer du forstørrer det mennesket har lagt, jo mer ubehandlet ser det ut. Men jo mer du forstørrer det Gud har lagt, jo mer presist og innviklet blir det.” (Luther D. Sunderland, Creation Research Society Quarterly, vol. 12, March 1976, p. 183)
|
|
 |
|
