Vol. VII • 1984 • v07n2p18 http://www.creationism.org/norwegian/monotheism_no.htm
Noahs Flom |
|
Babels Tårn |
Når Noah ofret i 1.Mosebok 8,20 - 9,17, rett etter Flommen, ble hele hans ætt, alle etterkommerne av «etter-flom» menneskeheten velsignet av Herren. Mennesket bosatte seg i Shinar i det som senere ble Mesopotamia(Sumer), hvor de bygde Babels Tårn. Jødisk tradisjon fastholder at Gud oppfordret mennesket ti å spre seg og kolonisere, men at de ikke ville. Så Gud forvirret deres språk og tvang de til å spre seg.(1) Noahs etterkommere seilte og gikk til fots, og emigrerte lange distanser på noen få år.
Dermed ble eldgamle regioner som Egypt, Kina, Sentral Amerika og andre regioner bosatt med deres teknologi, sofistikerte eldgamle språk, og snart avvikende kulturer og skikker. Men over tid… begynte deres opprinnelige monoteistiske tro begynte å demre for dem.
I etterfølgende generasjoner av mennesket vokste likegyldigheten til deres Skaper som Romerne 1,21-24 beskriver :
De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr. De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre.
Skaperen valgte en enkelt familie å bevare sin tilbedelse, men selv da denne familien, som snart ble en nasjon, ble til profeter av den opprinnelige monoteisme : Når Abraham var i Kanaan møtte han Melkisedek, presten av den Høyeste Gud (1.Mos 14,18-20). Det gamle testamentes fjerde Mosebok, kapittel 22 til 24, beskriver hvordan profeten Bileam, enten fra Syria eller Irak,(2) ble spurt om å forbanne Abrahams etterkommere like før de inntok Kanaan. En studie av mange tradisjoner verden over forteller om det samme; at mennesket fulgte èn Gud, og deretter falt fra(3).
|
|
Det er mange bevis for tap av den originale verden med monoteisme, og overgang til hedenskap. De viktigste tidlige litterære sivilisasjoner som Sumer, Egypt, India, Kina og Mexico viser alle tegn på å ha vært monoteistiske. Noen primitive stammer i Afrika, Nord-Amerika og Japan omfavnet ideen om èn Gud som skaperen. Allikevel for praktiske formål, forlot de tilbedelsen av Han til fordel for ånder. Denne reisen fra monoteisme til åndetilbedelse for Sumer, Egypt, India og Mexico ledet til tilbedelsen av mange guder.
MONOTEISME I SUMER, INDIA OG EGYPT
Bevisene for en opprinnelig monoteisme i Sumer, Egypt og India er gammel viten. Arkeologer har oppdaget at dess lenger man går tilbake i historien til Sumer, dess mer dukker sky-guden An opp i skriftene : så mange tror han en gang var den eneste guden i Sumer. Bevis for tilbedelse av «Den Ene Gud» i Egypt er enda oftere nevnt, samtidig som det er mer forvirrende. Hymner som følgende er det mange av i Egypts litteratur :
Èn, skaperen av alle ting, Ånden, den skjulte Ånd, skaperen av Åndene. Han var til i begynnelsen når intet annet var. Det som ble skapt, skapte Han etter Han ble til…. Intet menneske vet hvordan å finne Han; Hans navn er et mysterium og er skjult. Hans navn er utallige. Han er sannhet, Han lever på sannhet, Han er konge av sannhet. Han er liv, gjennom Han lever mennesket; Han gir mennesket liv, Han puster liv gjennom hans nesebor.. Han Ham Selv er eksistens; Han verken øker eller avtar. Han skapte universet, verden, det som var og det som skal komme… Han hører ham som kaller på Ham, Han belønner hans tjenere, de som erkjenner Ham kjenner Han, Han beskytter Sine følgere.(4)
I møte med innlysende svært mange egyptiske guder, har mange eksperter diskutert om de alle er aspekter av «Den Ene», eller varierende guddommer som konkurrerte om å bli «Den Ene». (5) Fra et bibelsk perspektiv hang ideen om monoteisme fremdeles lenge i selv etter at denne kulturen hadde sluttet å tilbe Den Ene Skaper.
Den monoteistiske arven til India er tydelig åpenbart i de tidlige skriftene av Vedaene :
I begynnelsen da Herren ble født av den ene Gud som skapte himmelen og jorden, som formet skyene, som gir oss liv og styrke, som budgivne guder hedrer Den Ene Gud.(6)
KINESISK MONOTEISME
Det kinesiske folk tilbad opprinnelig en guddom som het Shang Ti (上帝; Shangdi), som oversatt betyr «Supreme Herre» eller «Øverste Herre»(7). Alle ting ble skapt ved Ham, og all straff og belønninger ble ytterst sett sporet tilbake til Ham.(6). En undersøkelse av de dagers tradisjoner da han ble tilbedt åpenbarer en blanding av åndetilbedelse og anerkjennelse av en Gud ikke ulik den som er beskrevet i Bibelske kongedømmer av Juda og Israel. Historien om Keiser Ch èng Tang (ca 1760 e.Kr.), skiller seg ut som noe nesten beslektet med Bibel historier.(8). Ch èng Tang levde under de onde dager av det siste Hsia riket.
Han var plaget av sine mange og store ugjerninger, men ville ikke gjøre noe endringer i livet sitt uten direkte henvendelser fra himmelen. Så kom en stemme til han i drømme : «Angrip. Jeg skal gi deg all styrke du trenger; for Jeg har gitt deg mandatet fra himmelen».(9) Ch èng Tang ødela da Hsia dynastiet og satt seg selv som keiser. Men hans samvittighet fikk ikke ro, og han lurte i mange år på om han hadde gjort det rette. Til slutt kom det en tørke over landet og Ch èng Tang kledde seg som om han skulle bli ofret og kalte ut til Gud, «Ikke ødelegg mitt folk på grunn av min synder!»(10) Det sies at det da begynte å regne i samme øyeblikk. Ch èng Tang fulgte kanskje Gud, i det minste så langt han forsto Ham. Men hans eksempel er unikt i gamle kinesiske skrifter. Følgende generasjoner ga senere større oppmerksomhet til underliggende lover fra Gud, men glemte samtidig Hans personlighet.
|
|
MONOTEISME I TIDLIGE MEXICO
Det tidlige folk av Mexico hadde også kanskje èn Skaper Gud.(Forskjellige «eksperter» diskuterer om denne Guden og hans kone var separate identiteter eller forskjellige aspekter av samme vesen). En legende forteller hvordan Han skapte en hage og en by av evig sommer og rennende vann. Gud satte et vakkert tre i midten av denne hagen, og ba de mindre gudene om å ikke røre dette. Disse mindre gudene var ulydige og tok store biter av treet i deres iver for å avblomstre treet. Som konsekvens av dette kastet Gud disse «gudene» ut av hagen og ga de forskjellige oppgaver å utføre. De første menneskene levde også i denne hagen og ble kastet ut sammen med disse mindre «gudene». (12).
GUD SKAPEREN OG MANGE ÅNDER
Overgangen fra et monoteistisk samfunn til et som tilbad ånder, er tydelig å se i mange primitive kulturer som eksisterer fortsatt i dag. De hvithudede Ainu fra Japan for eksempel, tror på èn Gud som skaper. Men de tenker han er for transendent (langt borte – ikke interaktiv med mennesket), for å være interessert i mennesket. Så dette Ainu-folket snakker med ånder. (13). Mange Nord-Amerikanske indianske stammer tror at Skaperen utsendte ånder som mellomledd mellom mennesket og Gud.(14).
Algonquin stammene i Øst-Canada mente at Gud selv fortalte indianerne at de skulle søke etter åndene.
Denne distanseringen fra Gud er kanskje best utrykt av en vest-Afrikansk urinnbygger som beskriver Skaper-Guden fra sin kultur :
Bibelsk kristendom lærer at Jesus Kristus er sterkere enn ondskap og ånder. Han alene er vår styrke i tider med trøbbel. Vi trenger å henvende oss til Ham, be om tilgivelse for våre synder, akseptere Hans død på korset på vår vegne, og tro at Han seiret over døden (1.Kor. 15,1-4). Gud Skaperen vil ha oss tilbake! På denne vei – Kristendom er IKKE en fremmed religion – det er fullførelsen, tilbakeførelsen! – den bringer oss tilbake til tilbedelsen av den Ene og Sanne Gud, SKAPEREN AV ALLE MENNESKER, OG ALLE NASJONER.
PANTEISMENS OPPVEKST
Fra tilbedelsen av mange ånder er det kort vei til tilbedelse av mange guder. Kanaanittene synes å ha vært midtveis i denne prosessen med tilbedelsen av deres øverste gud El, sammen med mange mindre guddommer.
Egypt, Sumer og India ble alle land med mange guder. Mexico`s guder er tilsynelatende uten tall – og er funnet i mange former – som i mange kulturer. Kineserne opprettholdt ideen om en enkelt himmel, men i det virkelige liv av deres åndelighet var i spiritisme og okkult praksis.
KONKLUSJON
Alle verdens mennesker på jorden kjente en gang den Ene Sanne Gud, men gikk senere fra tilbedelsen av Ham i deres hjerter og de ville ikke lenger adlyde Ham. Alt som er igjen av deres opprinnelige tro er gamle legender. Den Sanne tilbedelse av Gud kom inn i moderne tider gjennom Abrahams etterkommere. Men samtidig når Gud bevarte Sin tilbedelse i en enkelt familie, og snart en nasjon (Hebreerne; gamle Israel), glemte han ikke resten av verdens befolkning. Når Herren sa til Abraham, «ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg fordi du hørte på meg»(1.Mos.22,18). To tusen år senere kom Gud selv (Jesus Kristus) og gikk på jorden som en mann. En av Hans siste befalinger til sine disipler gjelder etterfølgerne av de som utgikk fra Ham så mange generasjoner før oss, «Gå ut i alle verden og forkynn evangeliet til alt som Gud har skapt.» (Mark.16,15).
FOTNOTER
1 Josephus,
Antiquities of the Jews I. iv. 1.
2 The Companion Bible (KJV), (London: Samuel Bagster & Sons 1970) på s.212 er oppholdsstedet av Bileams hjemby Pethor.
3 Rev. Wilhelm Schmitt, Primitive Revelation (St. Louis, Missouri, & London, England: Herder Book Co., 1939) pp. 236-237.
4 E.A. Wallis Budge, Osiris (New Hyde Park, N.Y: University Books, 1961) p. 357.
5 Dr. Brugsch & Maspero as cited by Budge, p.140.
6 Rig Veda untatt fra Selwyn Gurney Champion & Dorothy Short, Readings from World Religions (Greenwich, Conn., Fawcett Publ., 1951) pp. 26-27.
7 E. Allie and M. Frazer, Chinese and Japanese Religion (Philadelphia, Westminster Press, 1969) p. 268.
8 Wing Tsit Chan, A Source Book in Chinese Philosophy (Princeton University Press, 1970) p. 16.
9 Joseph Campbell, The Masks of God: Oriental Mythology (Viking/Compass, N.Y., 1974) p. 396.
10 Li Ung Beng, Outlines of Chinese History (Peking, 1914) p. 15.
11 Wing Tsit Chan, p. 16.
12 Irene Nicholson, Mexican and Central American Mythology (London, N.Y., Sydney, Toronto: Hamlynn Publications, 1967) pp. 20, 21 & Burr Cartwright Brundage, The Fifth Sun (Austin, Texas & London: University of Texas, 1979) pp. 47, 48.
13 Rev. John Batchelor, The Ainu of Japan (London: The Religious Tract Society) p.252.
14 Schmitt pp. 171-174 & Cottie Burland, North American Indian Anthology (London, N.Y., Sydney, Toronto: Hamlynn Publ., 1965) pp.73, 103-106 & Diamond Jenness, The Faith of a Coast Salish Indian (B.C. Provincial Museum: Anthropology in B.C., Memoir 131 pp. 35, 36.
15 Schmitt pp. 171-174.
16 Nassau, Fetishism in West Africa, pp. 36-37 as cited by Budge p.369.
|
|
 |
|