Innledning:  De 7 underverkene, som oppsummeres under, er syv geologiske trekk som oppsto som følge av vulkansk aktivitet på 80-tallet og vises på utstilling ved "MSH Creation Information Center".  Fordi de ble formet på kort tid, utfordrer de evolusjonistisk tankegang som sier slike formasjoner oppsto over lange tidsperioder.  Vi kaller dem "underverk" på grunn av ærefrykten de gir oss.  Det er vår overbevisning at disse underverkene er et budskap fra Gud for å minne menneskene om hastigheten Han skapte verden på.

Vulkanutbrudd,  18. mai, 1980

1.  Fjellet forandret seg til å bli ugjenkjennelig i løpet av ni timer.  Mount Saint Helens (MSH) var anerkjent som den vakreste av kaskadefjellene. Kjegleformet og snødekt  tårnet den seg over dype daler med tett skog og en krystallklar innsjø på nordsiden.  I mars, 1980, begynte magma å bevege seg opp i fjellet så det splittet seg.  Den 18. mai kom det et kraftig jordskjelv klokka 8:32 om morgenen, som forårsaket skråningen på nordsiden til å rase ned i dalene nedenfor, og slapp ut trykket som var inni fjellet i en horisontal, vifteformet eksplosjon i nordlig retning.  Denne første eksplosjonen varte i åtte minutter og ødela 600 kvadratkilometer med skog.

Fjellet fortsatte å få utbrudd fram til kvelden, og avga energien tilsvarende 20,000 Hiroshima-atombomber.  I løpet av de ni timene forsvant den øverste fjerdedelen og hele senteret av fjellet, og etterlot seg et enormt, gapende krater med form som en hestesko.  Dype kløfter fylte seg, 75 meter med materiale samlet seg på bunnen av innsjøen, og elven som drenerte nord- og nordvestsiden av fjellet ble begravd under steinmasse med en gjennomsnittlig høyde på 45 meter. I løpet av bare ni timer hadde området blitt som et skrekkelig, livløst månelandskap.

I 150 år har det evolusjonistiske synet på geologi minimalisert rollen til katastrofehendelser.  Men den enorme, geologiske forandringen som er forårsaket av dette ni-timers utbruddet fra en mindre vulkan, hadde tatt en million år hvis det skulle ha skjedd med gradvis forandring.

2.  Daler ble formet på 5 måneder.  I de første 5 månedene etter utbruddet, ble det formet to daler av gjørme og pyroklastiske flommer, som fungerte som dreneringer for krateret på 2.4 x 3.2 kilometer.  Hoveddreneringen, Step Canyon, har en dybde på opp til 200 meter. Til øst for den er Loowit Canyon.  Begge dalene skjærte seg gjennom 30 meter solid fjell.  Bekker renner gjennom hver av dalene.  Den typiske, evolusjonistiske forklaringen er at en bekk langsomt former en dal over lange tidsperioder.  I dette tilfellet vet vi at dalene ble formet på kort tid; og deretter begynte en bekk å renne gjennom dem.  Lærebøker sier at verdens mest spektakulære dal, Grand Canyon, ble formet av bekkeerosjon over ett hundre millioner år.  Nå tror forskere som spesialiserer seg på geologisk erosjon at den ble formet over kort tid, akkurat som disse dalene ved Mount Saint Helens.
 

3.  Badlands formet seg på fem dager.  Badlands, det vil si dårlig landskap som er ufruktbar og erodert, er områder man blant annet finner i Sør- og Sørvest-Dakota.  Det forekommer i områder med steinstrukturer der løsmateriale har erodert vekk, og hvor det etterlates et hakkete, men idyllisk og malerisk landskap.  Standardforklaringen på slike landformasjoner er at vann, over århundredene, vasket vekk løsmaterialet og lot frittstående, kjempehøye steinformasjoner stå igjen.

Det massive jordskredet ved Mount Saint Helens bærte med seg enorme mengder snø og is, som ble begravd dypt i dalen på nordsiden.  I løpet av dagen ble det lagt ned et 10 meter høyt lag med aske på 290 grader Celcius, som raskt smeltet all isen og brått omgjorde den til damp.  Dette er den samme energiprosessen som forårsaket eksplosjonene oppe i fjellet gjennom hele dagen.  Vann utvider seg 1,700 ganger når det blir til damp. Når dette skjer på et øyeblikk, er det en eksplosjon.  Til slutt var alt vannet brukt opp gjennom lignende eksplosjoner.

Da den rødglødende asken begravde og smeltet snøen og isen i dalen, og det brått ble omdannet til damp, oppsto det formasjoner som kalles dampeksplosjonsgroper (steam explosion pits) med en dybde på opp til 40 meter.  De hadde nesten helt loddrette sider, fram til tyngdekraften fikk dem til å kollapse og etterlot et kløfteaktig utseende, som er et av kjennetegnene på topografien til badlands.  De store områdene med badlands i USA kunne også ha blitt til som følge av katastrofale krefter og vulkanaktivitet.

4.  Delte jordlag ble formet på tre timer.  12. juni, 1980, kom et tredje, eksplosivt utbrudd som produserte 8 meter med stratifiserte jordlag som forbløffet geologer.  Man har tradisjonelt trodd at jordlag som legger seg i rekkefølge trengte lange tidsperioder på å forme seg; likevel samlet det seg opp mot 100 lag, hovedsaklig mellom klokka 9 og 12 på natten.  Mens en røyksky hurtig steg opp til 15 kilometer over fjellet, kom bølge etter bølge av pyroklastiske flommer fykende ut av krateret og ned skråningen på nordsiden av fjellet. Hver bølge fylte dalen nedenfor med et nytt jordlag.  Lagene er alt fra under en centimeter til over en meter i tykkelse, og tiden de brukte på å forme seg var alt fra noen få sekunder til noen få minutter.

Geologen Steve Austin beskrev disse pyroklastiske flommene som bakkeklamrende, fluidisert og turbulent slam med finkornete vulkanfragmenter.  De beveget seg ned fjellsiden i orkanfart og etterlot seg avleiringer med en temperatur på 540 grader Celcius.  Man ville trodd at hvert lag ville være homogenisert og grundig blandet sammen.  Forbausende nok hadde disse slamflommene av rødglødende pimpestein, selv i den høye hastigheten, delt seg inn i perfekt definerte lag av grove og fine partikler.  Slike geologiske trekk følger strømningslover som er demonstrert i sedimenteringstanker i laboratorier.

Lignende, tynne lag finnes i Tapeats Sandstones (Tapeatssandsteinene) i Grand Canyon.  Tradisjonell visdom sier de ble formet over lang tid av langsom og kontinuerlig sedimentering.  Både gassdrevne slamflommer, som formet lagene i Mount Saint Helens, og vanndrevne gjørmeskred, som formet lagene i Tapeats, følger de samme fysikklovene.  Vulkanen har demonstrert at slike formasjoner kan dannes raskt.  En global flom hadde formet Tapeats på kort tid.

5.  Et elvesystem formet seg på ni timer.  Jordskredet som skjedde 18. mai begravde elven og hovedveien til Spirit Lake med et jordlag på nesten 45 meter i gjennomsnitt.  Det begravde også de fleste andre dreneringer i den 60 kvadratkilometer store, øvre delen av Toutle Valley og tettet igjen dalmunnen.  I løpet av 22 måneder eksisterte det ingen etablert vannvei til Stillehavet.

Deretter, den 19. mars, 1982, smeltet et utbrudd en stor snømengde som hadde samlet seg opp i krateret over vinteren.  Vannet blandet seg med løsmateriale i skråningene til fjellet, og skapte en enorm flom av gjørme.  I løpet av ni timer, mens ingen så på, gravde gjørmeflommen opp et sammenhengende dreneringssystem over mesteparten av dalen, og gjenåpnet vannveien til Stillehavet.  Dreneringssystemet inkluderte minst 3 daler med en dybde på 30 meter.  Den ene av dem fikk kallenavnet "The Little Grand Canyon of the Toutle (Den lille Grand Canyon i Toutle)" fordi den ser ut som en etterligning av Grand Canyon, men 40 ganger så liten.

Mye vann (eller gjørme) utfører raskt det som litt vann (eller gjørme) trenger en evighet på å utføre.

Evolusjonistiske geologer tildelte lange tidsperioder til formasjonen av "The Channeled Scablands (Det kanaliserte skorpelandet)" på 40,000 kvadratkilometer i Øst-Washington.  På 70-tallet erkjente de til slutt at denne gigantiske, geologiske formasjonen, som inkluderer Grand Coulee, ble for det meste formet i løpet av to dager, som følge av en katastrofal hendelse.  Katastrofale hendelser er den beste forklaringen på de store erosjonsformasjonene på jordens overflate.  Historiene til nesten 300 folkeslag snakker om en hendelse som hadde gjort en tilstrekkelig jobb – den globale flommen (syndefloden).

6.  Synkende tømmerstokker ser ut som mange, eldgamle skoger etter bare 10 år.  En million trær skled ned i Spirit Lake den dagen hovedutbruddet skjedde.  Ettersom årene går, blir de vannmettet én etter én og og synker til bunnen.  Den kompakte rotveden er fortsatt tilstede på cirka 10% av tømmerstokkene.  Disse tømmerstokkene synker til bunnen i en oppreist stilling, og røttene deres blir raskt dekt av sedimentene som fortsatt renner ut i innsjøen  Utseendemessig ser det ut som de vokste og døde der de er begravd, én skog oppå en annen over lange tidsperioder.

Formasjoner som dette finnes også andre steder, inkludert Specimen Ridge i Yellowstone National Park.  Der fant geologer skoger som var "rotfestet" i 27 ulike lag i åsen, og konkluderte at de så på 27 skoger som hadde levd og dødd der etter hverandre.  Skiltet ved Specimen Ridge viste hvordan de feiltolket formasjonen.  Der sto det: "Begravd inni de vulkanske steinene som fjellet består av, er tjuesyv distinkte lag med fossil skog som trivdes kjempegodt her for 50 millioner år siden."

I dag vet man sannheten og skiltet er borte.  Vitenskapsmenn innså at fenomenet i Spirit Lake forklarer Specimen Ridge.  Trærne fløt på en innsjø, ble vannmettet og sank til bunnen i løpet av en viss tidsperiode. Det gav inntrykket av at flere skoger hadde vokst der, den ene oppå den andre.  Den 50 millioner år gamle formasjonen kunne ha formet seg i løpet av noen få år, i tillegg til tiden som trengs for å forsteine tømmerstokkene (100 til 1,000 år).

7.  En ny modell for raskere kulldannelse.  Doktor Steven Austin skrev doktorgradsavhandlingen sin, ved Penn State University, om en ny modell for kulldannelse basert på studiet sitt av et kullfelt i Kentucky.  Mens geologer har brukt en torvmyrmodell for å forklare kulldannelse i over 100 år, argumenterte Austin at den forklaringen ikke passer fordi kull har grov tekstur, slik som bark, og ikke fin tekstur som torvmyr.  Torvmyr inneholder materiale fra røtter; det gjør ikke kull.  Torvmyr ligger på et lag av jord; kull ligger ofte på et lag av stein.  Det har aldri blitt funnet torvmyr som er delvis omdannet til kull.

Austin la frem en 'flytende matte'-modell – at en vannkatastrofe rev med seg millioner av mål med skog og viklet dem sammen til matter.  Mattene fløt på et hav over Kentucky, dunket borti hverandre og mistet barken sin så den sank ned til bunn.  Vulkanaktivitet i ettertid sørget for trykk og varme, som er de endelige ingrediensene brukt i laboratorier for å lage kull.  Resultatet var enorme kullag (kullsømmer) i Kentucky og en doktorgrad til Austin.

Bare ti måneder senere fikk Mount Saint Helens utbrudd, som førte til at det ble dumpet enorme mengder vegetasjon i Spirit Lake, inkludert en million tømmerstokker.  Doktor Austin fant tømmerstokkene på innsjøen, og de hadde mistet barken sin.  Strødd på bunnen av innsjøen var et nesten én meter høyt lag av bark som var blandet sammen med annen vegetasjon og sedimenter.  Materialene ligger der fortsatt i dag som kun langsomt råtnende vegetasjon..  Men hvis en katastrofe tilfører den rette mengden trykk og varme, vil materialet raskt omdannes til kull.  Forskningen til doktor Austin tyder på at idéen om at kulldannelse krever millioner av år er svært tvilsomt.
 

Forside:  Norsk

www.creationism.org